Hva er CBDC?

Central Bank Digital Currency (CBDC), også kjent som fiat digitale valutaer, er en form for digitale penger utstedt av statlige sentralbanker for offentlig og forretningsmessig bruk. CBDC-er er ikke ment å erstatte kontanter, men å eksistere side om side som en ekstra betalingsmetode.

Denne nye typen valuta er fortsatt på et tidlig stadium av utviklingen.

De fleste land har akkurat begynt å teste konseptet, noen har gjort det en stund, og noen andre er allerede i testfasen.

Flere CBDCer er avhengige av de samme generelle blokkjedeprinsippene og teknologien som Bitcoin er basert på.

I Norge har arbeidet med CBDC pågått i rundt fire år og er allerede i fase fire.

Norges Bank ønsker å være forberedt på å innføre en CBDC dersom penge- og betalingssystemet utvikler seg i en annen retning enn den som er forutsatt i dag. Og må ta hensyn til endringer i betalingsløsningene som tilbys, med ulike pengeformer, strukturelle endringer i bankenes betalingsinfrastruktur og mulige konsekvenser av disse endringene for konkurranse, beredskap og nasjonal styring og kontroll med penge- og betalingssystemet.

Arbeidsgruppe som jobber med norsk digital valuta konseptet (CBDC) består av:

Knut Sandal (leder),

Ragna Alstadheim,

Tom Bernhardsen,

Kjetil Heltne,

Arne Kloster,

Helge Syrstad,

Ylva Søvik,

Leif Veggum,

Peder Østbye,

Terje Åmås,

Steinar Årdal,

Carola Müller og Magdalena D. Riiser bisto arbeidsgruppen med deler av analysen.

Prosjektets styringsgruppe bestod av:

Torbjørn Hægeland (leder),

Ole Christian Bech-Moen,

Olav Bø,

Kasper Roszbach,

Marius Ryel,

Ingrid Solberg,

Ida Wolden Bache deltok i styringsgruppa fram til 1. april 2020.

Hvor kan CBDC brukes?

Fra et offentlig perspektiv er et sentralt spørsmål hvordan innføringen av CBDC vil påvirke datahåndtering, konkurranseevnen til betalingstjeneste leverandører og organiseringen av den bredere betalingssektoren. Sentralbanker kan forbedre funksjonen til pengesystemet ved å legge til rette for at nye enheter kommer inn på markedet som vil støtte innovasjon i privat sektor. Disse målene kan nås ved å skape åpne betalingsplattformer som fremmer konkurranse og innovasjon. Konkurranse påvirker (ofte forbedrer) kvaliteten på tjenestene.

CBDC-er kan komme i to varianter:

• En variant antar en kontantlignende struktur, som muliggjør den såkalte token-basert tilgang og anonymitet i betalinger. I denne varianten får individuelle brukere tilgang til CBDC på grunnlag av en passordlignende digital signatur ved bruk av offentlig-privat nøkkelkryptering. I dette tilfellet kreves ingen identifikasjon.

• Den andre er basert på å verifisere identiteten til brukerne og vil være innebygd i det digitale identitetssystemet. Sistnevnte er mer hensiktsmessig for å overvåke ulovlig aktivitet i betalingssystemet, men innebærer ikke mangel på personvern, personopplysninger knyttet til transaksjoner kan beskyttes mot tredjeparter, og til og med mot offentlige myndigheter, ved å utforme betalingsautentiseringsprosessen på en hensiktsmessig måte.

Hva er fordelene og ulempene med CBDC?

Med utviklingen av blokkjedeteknologi og kryptovalutaer får digitale valutaer til sentralbanker (CBDC) mer og mer popularitet blant globale finansinstitusjoner.

CBDC-er kan gi følgende fordeler og ulemper for det finansielle systemet:

Fordeler med CBDC:

• sanntidsovervåking og analyse av alle midler som går gjennom sentralbanken

• effektivisering av sentralbanksystemer

• raskere og enklere transaksjoner med mobilapplikasjoner

• redusere kostnadene for finansielle tjenester ved å redusere seddelutskriften og eliminere fysisk kontantdistribusjon

Ulemper med CBDC:

• forsvar mot cyberangrep vil bli vanskeligere

• det er mulig at med innføringen av full CBDC vil regjeringer og sentralbanker ha total kontroll over det finansielle systemet. Dette betyr at de vil ha et grundig innblikk i hver enkelt innbyggers lomme. I Norge CBDC blir som en supplement til dagens konvensjonell valuta.

• det viktigste fordelen med CBDC er reduksjonen av kontanthåndtering

Hva er forskjellen mellom CBDC og kryptovalutaer?

Kontanter er en fysisk valuta som er transaksjonens gjenstand i en desentralisert peer-to-peer nettverk. På den annen side kan CBDC (sentralbank kryptovaluta) sees på som en virtuell versjon av kontanter. Både CBDC og kryptovaluta er en type valuta som støttes av blokkjede.

Hovedforskjellene mellom CBDC og kryptovaluta er:

• CBDC-er er lovlig eid av myndigheter eller et svært begrenset antall mennesker. På den annen side fokuserer kryptovaluta på demokratisering av finansielle systemer. CBDC-er er opprettet av sentralbanker mens kryptovalutaer lar brukere lage mynter ved hjelp av en konsensusalgoritme.

• CBDC og kryptovalutaer er virtuelle eiendeler.

• CBDC-transaksjoner må fortsatt gå gjennom banksystemet mens kryptovalutaer er peer-to-peer basert transaksjon, dette betyr at ingen mellommann er involvert i transaksjonsprosessen.

• Markedsprisen på CBDC og kryptovalutaer er basert på tilbud og etterspørsel. Verdien av CBDC bør være direkte relatert til verdien av statskassen og prisene på fiat-valutaer. Verdien av en kryptovaluta er basert på dens nytte i et spesifikt blokkjede-økosystem.

Hvilke land jobber med CBDC?

Oversikt over land som jobber med CBDC

Her kan du lese full rapport om hvordan Norges Bank skal teste tekniske løsninger for sentralbankers digital valuta.